Valget er ditt den 9. september!

Du er 26 år og får vite at du har to babyer i magen. Legen din forteller deg at du har kroppslige faktorer som tilsier at du får det som på fagspråket kalles risikosvangerskap. Smak litt på ordet. Risiko betyr at det er vesentlig fare for både egen og barnas helse. Et tvillingsvangerskap er regnet som et risikosvangerskap i seg selv, fordi å gro to små mennesker, er tross hva enkelte ministre måtte mene, medisinsk mye tøffere for kroppen enn ett. Så kommer vekten, arvelig hjertesykdom, den manglende blodgjennomstrømmingen til navlestrengen, jernmangelen eller andre ting som det er helt normalt å ha problemer med i et svangerskap– og gjør svangerskapet ditt enda mer farlig for deg og for de fremtidige barna dine. Hva gjør du?

I dag har vi en sittende regjering som har stemt for en lov som bestemmer at denne kvinnen skal måtte forsvare sitt standpunkt i en nemd, før man får eventuell fosterreduksjon, altså at man fjerner et foster for å bedre vekstvilkårene til det gjenlevende, og ta bort noe av risikoen for mor. Hva er en nemd? Det er to leger, som oftest menn, som da skal bestemme hvorvidt denne kvinnen, sammen med legen som allerede har henvist til abort, bør få abort.

Du er 33 år og har, de siste sju-åtte årene hatt uregelmessige, kraftige blødninger og kjempevondt hver gang du har mensen. Av leger (som du har vært innom ganske mange av) har du fått beskjeder som at «alle har mensen, såpass må du tåle», blitt avspist med et par henvisninger til DPS og en resept på blødningsdempende hormontabletter, og når du tilslutt ba om å få fjerne det du føler er roten til alt vondt – livmoren, får du en absurd beskjed om at «dersom et av barna dine dør i morra vil du sikkert ha et til vettu».

Til slutt får du operasjon, og inni og utenfor livmora, på organene dine og i bukhulen finner legene både endometriose og adenomyose. Disse diagnosene kan sammenlignes med godartet kreft, og er utrolig vanlig, så mye som en av ti kvinner i fertil aldersgruppe har endometriose i en eller annen grad. Nylig kunne vi lese om ei som hadde fått nekt på pengestøtte fra NAV før hun fjernet livmora fordi hun hadde endometriose (ja, jeg vet vedtaket ble omgjort, og hun fikk avslag av en annen grunn etterpå), men førsteutsagnet er plagsomt likevel. Det finnes ingen kjent kur for endometriose. Å fjerne livmora vil kurere adenomyose, men det var ikke det denne kvinnen hadde. Det de, satt på spissen, gjorde var å be henne kastrere seg for å ha til smør på brødet, og det er på ingen måte greit.

Noe av dette har skjedd meg. Om du har en vulva er det cirka tredve-førti prosent sjanse for at dette også har skjedd deg og at du sitter med samme bitre bismak over mottatt behandling som meg. Det er helt vanlig at det tar sju år fra symptomene inntrer til man får diagnosen endometriose.Symptomer som smerter ved samleie, diaré, kvalmeanfall, feber og vedvarende smerter, og store blødninger ved adenomyose, det er symptomer disse kvinnene må leve med helt til de kommer til riktig ekspertise. I dag har Norge to ekspertteam på endometriose, et på Ullevål, og et i Tønsberg. De har ventelister. Lange ventelister.

Det ble gjennomført åtte fosterreduksjoner i 2018. Ikke mer, ikke mindre, selv om enkelte høyrevennlige medier fremhever dette som at venstresiden går i tog for at vi ønsker oss mange flere døde babyer. Dette er feil. Vi ønsker oss et samfunn der det er kvinnen og legen hennes som bestemmer over det ufødte liv. Ikke KrF. Ikke nemder. Ingen andre.

Kommunevalget legger grunnlaget for Stortingsvalget om to år. Det kan virke som man stemmer på hvem som vil male benkene i parken og bygge nye, digre idrettsanlegg, men man stemmer også på hvilke partier man ønsker skal få politisk fotfeste før Stortingsvalg. Jeg stemmer på et parti som vil gi kvinner autonomi i spørsmål om egen helse. Jeg vil vekk fra det samfunnet vi har i dag, som snart kan sammenlignes med en HBO-serie der kvinners rettigheter skrenkes så kraftig inn at det ender med opprør. I stedet for å bøye hodet og si «blessed be the fruit» stemmer jeg for å få politikken og alt administrativt byråkrati ut av livmora til datteren min og hennes fremtidige døtre. Jeg stemmer Arbeiderpartiet.

Har du bestemt hva du skal stemme på 9. september?