Nav skifter «valør»!

Dagene og tiden vi opplever nå, kjennes uvirkelig. Koronaviruset sprer seg i rekordfart og Norge og resten av verden stiller med full beredskap for å bekjempe og håndtere en verst tenkelig situasjon.

De fleste av oss er skrudd sammen på en slik måte at det er først når vi selv rammes, at vi virkelig forstår alvoret. Hverdagen er brått kastet rundt for de fleste av oss. I skrivende stund er det nesten 300.000 personer som har meldt seg arbeidsledige hos Nav, over 5000 av disse er bosatt i Lillestrøm kommune. Folk flest får kjenne på betydningen av, og hva den norske velferdsordningen består av.

Nav har måttet tåle mye kritikk, fortjent eller ikke. De som er satt til å forvalte den norske velferdsordningen, som slår inn fra vugge til grav. I en normalsituasjon er det lett å ta ting for gitt, annet enn at vi kjenner oss heldige som bor i et land med stabil økonomi og gode velferdsordninger. Vi kjenner det igjen gjennom fødselspenger til vår siste pensjonsseddel.

Kort vei fra syndebukk til heltSom kjent kan det være kort vei fra syndebukk til helt. I disse dager kjenner vi på takknemligheten over hva gode ordninger i et samfunn har å si, når krisen rammer oss. Nå står vi sammen. Vi er i samme båt. Ord som hjemmekontor, hjemmeskole, karantene, isolasjon, reiseforbud, permitteringer, dagpenger stengte butikker og restauranter, besøksforbud, har alle plutselig fått en dypere mening. Et tverrpolitisk fellesskap har vedtatt tiltak, som er til det beste for hver og en av oss og som gir oss trygghet gjennom en viss økonomisk sikkerhet.

De siste årene har jeg arbeidet i en arbeidsinkluderingsbedrift. Jeg har møtt mange mennesker på vei fra én situasjon til en annen. I all hovedsak handler det om mennesker som har et inderlig ønske om å komme tilbake til en normaltilstand. Tilbake til arbeidslivet. Enten fra sykdom, arbeidsledighet eller andre uforutsette hendelser i livet. For disse menneskene har Nav vært en avgjørende krykke, i en ellers vanskelig livssituasjon. Jeg har møtt fortvilte mennesker med bekymring for hvordan neste dag skal bli. Penger som ikke strekker til. Utgifter til fritidsaktiviteter til barna, bursdagsgaver, nye sko til minstemann og med en drøm om en mulig tur med familien i ferien som kommer. I tillegg til bekymringene over, bærer mange av dem på en skam, over å ikke å kunne forsørge seg selv og familien.

Kanskje lærer vi noe grunnleggende i denne krisen som rammer oss? At vi ikke skal være så raske med å dømme hverandre når andre ikke befinner seg innenfor vår egen tolkning av en normalsituasjon. De mange som er arbeidsledige, som gjemmer Nav konvolutten som dukker opp i postkassa, blant reklame, og som opplever å bli satt merkelapp på. Hvis vi møter våre medmennesker, vel vitende om at alle bærer sin ryggsekk med ulikt innhold, kan vi bidra til at flere rundt oss lettere kan takle sine utfordringer i hverdagen.

Stå sammenDe tiltak som nå er vedtatt er det gode argumenter for. Det betyr ikke at det ikke kan være andre tiltak som også gagner situasjonen. Regjering og storting har etter beste evne i fellesskap fattet tiltak. La oss håpe, i etterpåklokskapens lys, at de tverrpolitiske tiltak som ble vedtatt, ikke blir gjenstand for politisk krangling mellom partiene.

Å stå sammen, handler om å være lojal til de vedtak som er gjort, til beste for hver og en av oss og samfunnet som helhet. På bakgrunn av den kunnskap man hadde på et gitt tidspunkt.

Det er alltid lettere når vi er flere i samme båt. Da er ikke individet så synlig. Nå er det oss som gruppe det gjelder og vi oppnår gjensidig forståelse for situasjonen. I dag heier vi på helsepersonell og verner om hverandre ved å forholde oss til de retningslinjer som er pålagt oss. Vårt samfunn er bygget på en modell hvor vi yter etter evne og får hjelp når vi trenger det. Nå kjenner vi på hva dette betyr for hver og en av oss, og kanskje forstår vi bedre betydningen av hva et sterkt fellesskap gjør med et samfunn. I en situasjon hvor smitten er utenfor kontroll, er vi alle like små.

Helsepersonell og ansatte i Nav er blant våre mange helter om dagen. De blir avgjørende for menneskers behov for trygghet og forutsigbarhet i en krevende tid. Det er tid for å fremsnakke våre hjelpere. Jeg låner Ernas ord; Ta vare på deg selv, for å kunne ta vare på andre!Dette innlegget stod på trykk i RB 19.03.2020