Finn Lied, en av Norges største samfunnsentreprenører
av Tore Olsen Pran
Tore Li har skrevet biografien om Finn Lied, motstandsmannen og industrigiganten.
Endelig fikk jeg lest Tore Li sin gode biografi om Finn Lied (1916-2014). Finn Lied, bosatt på Skedsmokorset, var direktør ved Forsvarets forskningsinnstitutt (FFI) i 26 år. Han satte imponerende nasjonale spor etter seg i grenselandet mellom politikk, forskning og industribygging. Jeg vet imidlertid ikke om vi i Lillestrøm, eller lokalt på Romerike, kjenner til og har satt nok pris på hans innsats. Trolig kan hans historie og innsats være til stor inspirasjon for byggingen av et moderne og fremtidsrettet Lillestrøm.
Finn Lied var teknologistudent i Trondheim under krigen og ble tidlig en sentral motstandsmann i studentmiljøet. Som motstandsmann utmerket han seg som en dristig vandrer mellom Sverige og det tysk-okkuperte Trøndelag. Farefull kurervirksomhet skjedde med giftampulle i bukselinningen og revolver i hånden. Radiosendere som ble benyttet til å overvåke tyske fartøy langs kysten ble fraktet over grensen fra Sverige. Finn Lied representerte den unge krigsgenerasjonen som satte seg som mål om å bygge opp igjen og fornye Norge etter krigen, og var en av hovedarkitektene bak oppbyggingen av en moderne teknologisk kunnskapsnasjon etter andre verdenskrig. Aldri mer 9.april eller et uforberedt Norge og et land som ikke var teknologisk på høyden, var mantraet! Mye av dagens gode velferdssamfunn er bygget på hans skuldre. Han var grunnleggende opptatt av at dersom vi skulle ha en velferdsstat med topp ytelser, måtte vi også ha en industri og et næringsliv med kunnskap og prestasjoner på øverste hylle.
Uten Lied hadde det ikke vært et betydelig forskningsmiljø på Kjeller. Han var arkitekten som la grunnlaget for samlokaliseringen av forsvarets forskningsvirksomhet på Kjeller på slutten av 50-tallet. Han la også grunnlaget for hvordan forskningsningsmiljøet skulle bli et prosjektorganisert tverrfaglig anvendt forskningsmiljø og en betydelig utviklingsmotor for norsk industri. Etter den kalde krigen bygget de fleste europeiske land ned sine forsvarsrelaterte forskningsmiljøer. FFI har, mye på grunn av Lied sin måte å tenke store prosjekter og tverrfaglig anvendt forskning på, gått motsatt vei og videreutviklet sin betydning og innflytelse. Instituttet er i dag større og mer tverrfaglig en noen gang.
Lied var også strategen og pådriveren bak etableringen av de andre forskningsmiljøene på Kjeller. Både NORSAR og Institutt for energiteknikk (IFE), tidligere Institutt for Atomenergi, ble etablert etter på hans initiativ. Det samme ble Televerkets forskningssenter på Kjeller. Han var også styreleder for IFE i lange perioder. Lied var grunnleggende opptatt av å frembringe kunnskap om nye teknologier. Romforskningssenteret på Andøya ble etablert etter hans initiativ. Han mente at Norge ikke kunne være uten spisskompetanse på dette området. Lied var også pådriver for å etablere et kunnskapsmiljø på FFI for moderne datavirksomhet tidlig på 60-tallet. Senere etablerte sentrale personer fra dette miljøet Norsk Data.
Også i industriutvikling engasjerte han seg med stor kraft og Simrad og Kongsberg Våpenfabrikk har bygget mye av sin produktutvikling med kunnskap fra FFI. Penguin-raketten er et eksempel. Lied var også en periode styreformann i Simrad. Simrad sprang ut fra Horten-miljøet til Forsvarets forskningsinstitutt. I et forsøk på redde Tandbergs Radiofabrikk engasjerte Lied seg også som styreformann. Selskapet tapte imidlertid kampen mot internasjonale konkurrenter.
I 1971 ble Lied industriminister i Brattelis første regjering. Norge var i starten av oljeeventyret. Etter kort tid hadde han etablert Statoil (nå Equinor). Målet var å bygge et selskap eid av det norske folk som kunne bygge opp kompetanse og evne til å både utvikle og produsere olje. Samtidig skulle det sikre grunnlag for en stor norsk oljeindustri på land. Senere, fra 1974, var han i 10 år styreformann i Statoil.
Etter hans tid som industriminister ledet han flere sentrale utredninger på vegne både av Arbeiderparti-regjeringer og Høgre-regjeringer. Liedutvalget (NOU 1979:35) på slutten av 70-tallet var kanskje det aller viktigste. Utvalget la grunnlaget for utviklingen av en mer konkurransedyktig industri og markerte slutten på den industrielle motkonjunkturpolitikken og subsidiering av bedrifter som ikke gikk med overskudd. Som medlem av Arbeiderpartiets programkomite i flere år var Lied også aktiv ved utformingen av partiets generelle forsknings- og industripolitikk.
Finn Lied var et arbeidsjern. Hvordan rakk han over alt dette? Finn Lied jobbet syv dager i uken. Han sa en gang at han brukte lørdag formiddag til å lede FFI. Resten av uken var han en industriell samfunnsentreprenør og politisk påvirker. Han var en mann av sin tid og familien var salderingsposten. Finn Lied satte store spor etter seg både i Arbeiderpartiet og det norske samfunn. Han bodde i dagens Lillestrøm kommune i hele sitt voksne og aktive liv. Lieds innsats er forutsetningen for at vi har et avansert nasjonalt teknologisk kunnskapsmiljø i vår kommune i dag. Han fortjener en sentral plass i vår by kalt opp etter seg, eller at Oslo Mets nye campus blir oppkalt etter han, slik at kommende generasjoner også kan bygge videre på hans innsats.Denne kronikken var først publisert i Romerikes Blad 19. mai 2023.