Endelig tilbake til skolen

Denne uken åpnet skolene, også for elever mellom 5 og 10 klasse. De fleste barn og unge har nok gledet seg til det. Til å se venner igjen. Til å møtes. Til å begynne ferden mot den hverdagen de hadde før 12. mars.

Fagfolkene strides om nødvendigheten av å stenge skoler og barnehage. Det er grunn til å stoppe litt opp over diskusjonene i forbindelse med åpningen. Statsminister Erna Solberg og hennes regjeringen følger i liten grad de faglige rådene de får, men hemmeligholder rådene, og gjør sine egne vurderinger i lukkede rom og agerer ut fra det.

Solberg har sagt at Folkehelseinstituttet må bruke mye krefter for å overbevise henne om at barn tar skade av å ikke gå på skole og hun og flere andre ministere omtaler skolestengingen som en vanlig sommerferie. Slike uttalelser viser en dårlig forståelse for hvordan denne unntakssituasjonen har vært for mange familier og at det er store forskjeller mellom grupper i samfunnet vårt. De blir nå bare enda tydeligere.

Noen barn og unge konsentrerer seg bedre når det ikke er så mange fristelser og forstyrrelser rundt dem. Mange elever har vært flinke og tatt ansvar for egne læring under nedstengningen. Men jeg vet også at barn og unge er svært forskjellige. 220.000 barn i Norge har blitt mer sårbare under nedstengningen. En rekke elever forteller at de sliter med oppgaver de ikke skjønner, og at den digitale undervisningen ikke har vært god nok. Det er vårt ansvar som samfunn å gi alle barn og unge en god skolegang, og ikke minst la barn og unge få et sosialt liv på en trygg måte.

Arbeiderpartiet tar ansvar for at alle skal ha et godt opplæringstilbud, uavhengig av ressurser i hjemmet. Arbeiderpartiet støttet nedstengningen av skolene i mars. Men når man fikk den faglige kunnskapen om at det hadde liten virkning, da burde skolene vært åpnet tidligere. Ikke minst av hensyn til de elevene som trenger det mest.

Bente SkulstadKommunestyrerepresentant, Lillestrøm APInnlegget stod på trykk i Romerikes Blad 14. mai 2020