Brånås-saken

Før jul kom det dom i saken som 14 beboere hadde anlagt mot kommunen, for tap de mener deponiet har påført dem. Saken på Brånås har pågått i flere år, og det er ingen sak Arbeiderpartiet tar lett på. Det er en vond og vanskelig sak, særlig for de som er berørt. 

Det er selvsagt ikke ønskelig å være i retten mot egne innbyggere. Ikke minst når man vet hvor stor påkjenning det er for de som står bak søksmålet. Det har vi hatt med oss i behandlingen av denne saken.

Arbeiderpartiets gruppe har satt seg grundig inn i alle sakens dokumenter og hatt diskusjoner om hva vi mener er det riktige i denne saken. Etter kommunesammenslåingen er mange av våre lokalpolitikere nye, og har ikke jobbet med denne saken før. Det fins ingen prestisje for å skulle ha rett i denne saken. Og har kommunen handlet feil, så skal Arbeiderpartiet selvsagt sørge for at kommunen retter seg etter det. Det skulle bare mangle.

Når vi har bestemt oss for at det riktige er å anke, er det fordi det fortsatt er faktorer i denne saken som er ukjente. Det er av stor betydning for kommunen og alle dens innbyggere at vi kan finne ut mer om årsaksforholdene i saken. Vi trenger å vite mer om den fundamentering som er gjort -  eller ikke gjort - av utbyggeren da boligene ble bygget, og vi trenger å vite hvorfor utbygger ikke fulgte de påleggene de ble gitt rundt de geo-tekniske forholdene.

Kommunens advokater har gitt oss tydelige tilbakemeldinger på at flere av de juridiske spørsmålene som dommen fra Nedre Romerike Tingrett behandler, ikke er tilfredsstillende belyst, og på enkelte punkter hevder de også at tingretten har anvendt loven feil. Blant annet legger tingretten til grunn at kommunen har bedrevet ulovlig forurensning. Søppeldeponiet har vært omsøkt og har hele tiden drevet i henhold til de tillatelser som er gitt av forurensningstilsyn og helsemyndigheter. At deponiet ble anlagt og drevet i en tid med andre krav til slikt enn det som er gjeldende i dag, er ikke det samme som at kommunen har forurenset ulovlig.

Det er også viktig å få lagmannsrettens syn på om det faktisk er en direkte årsakssammenheng mellom forurensning og setningsskader på saksøkernes hus. Det ble som et premiss for utbyggingen, før den tok til, lagt til grunn at massen i deponiet ville synke sammen på grunn av forråtnelsesprosessene. Nettopp derfor ble det presisert for utbygger at det var nødvendig med god og grundig fundamentering av boligene. Dersom dette premisset ikke er fulgt opp i tilstrekkelig grad av utbygger, vil ikke årsaken til setningsskadene på boligene være forurensning og deponiet, men i stedet mangelfullt grunnarbeid av utbygger.

Noen hevder at avgjørelsen i tingretten er klokkeklar. De rådene Lillestrøm har fått fra jurister, sier at den ikke er det. Dette er ikke noe vi tar lett på, og derfor er det slik at et bredt flertall i formannskapet i Lillestrøm landet på å anke til neste rettsinstans for å få spørsmålene bedre belyst og vurdert av flere. 

Arbeiderpartiet har i tillegg diskutert situasjonen for de som har saksøkt kommunen. Vi undersøker nå muligheten for å kunne sikre at beboerne ikke skal måtte betale alle saksomkostningene selv, dersom kommunen skulle vinne fram med sitt syn i lagmannsretten. Dersom kommunen skulle tape, vil kommunen uansett mest sannsynlig blir dømt til å betale saksomkostningene for motparten også, slik man ble i tingretten.

Uansett utfall av denne saken, vil ikke arbeidet i dette området være avsluttet med denne rettssaken. Lillestrøm kommune skal følge opp den handlingsplanen som er for å rehabilitere området. Det er et omfattende arbeid som skal sikre at dette blir et bra sted å bo i fremtiden.